Været på Salhus nå

Søla

Følgende er en prosjektoppgave jeg skrev i 1999

Gammel bosetning
Folketelling
Kommunikasjon
Husdyrhold
Fangst og fiske
Skolegang
Eiendomsforhold fra gammelt av

Gammel bosetning

Det er påvist steinalderbosetning på Søla, både i Dummelsmarskje og mellom oksneset og fjellet.

Folketelling

Manntall 1756 (Bare mannfolkene ble oppskrevet)

Paul Joensen, Jon Paulsen 24 år, Nils Torsten­sen (dreng).

Folketelling 1769

Maren Olsdtr. 28 år, Johan Olsen og kone Karen Eliasdtr.
Pauline Paulsdtr. (datter av Karen).

Folketelling 1803      
  Nils Amundsen   36 år gift første gang
  Malene larsdtr.   50 år gift andre gang
  Johanna Nilsdtr deres barn 10 år 
  Inger Nilsdtr deres barn 8 år
  Elen Nilsdtr deres barn 4 år
  Ole Johansen konens barn 16 år ugift
  Lars Johansen konens barn 13 år ugift
  Pernelle Johansdtr. konens barn 19 år ugift
  Ane Johansdtr. konens barn 17 år ugift
  Hermand Larsen tjener 47 år ugift
       
Folketelling 1865      
  Svend Pettersen husfar, gardbruker 38 år enkemann
  Olina Svendsdtr. hans datter 9 år ugift
  Inger Nilsdtr. hans moder 74 år enke
  Petter Pedersen tjenestedreng 30 år ugift
  Anne Arntsdtr. tjenestepike,bestyrer 25 år ugift
  Adrianna Pettersdtr. tjenestepike 34 år ugift
       
Hans-sy`n
(Ol`-Nilsåsy`n)
     
  Hans Hansen husmand med jord 51 år gift
  Nikolina Larsdtr. hans kone 61 år
       
Folketelling 1875      
  Edvind Bendiksen Vigten 19 år ugift
  Elen Olsdtr. Frosten 49 år gift
  Hanna Olsdtr.   38 år gift
  Hans Hansen   59 år gift
  Hansine Svendsdtr     4 år ugift
  Inger Hansdtr.   22 år ugift
  Johan Lorntsen   34 år gift
  Peter Pedersen   40 år ugift
  Peter Svendsen   2 år ugift
  Peternelle Svendsdtr.   6 år ugift
  Svend Petersen   47 år gift

Ifølge kirkebøkene for Vega er det døpt 46 barn i perioden 1725 til 1925, hvor Sølen er oppgitt som bostedsadresse.

Ekteviede der Sølen er oppgitt som bosted gjelder 18 par i samme tidsrom.

Døde og begravde beløper seg til 32 personer, derav 11 barn, 7 år eller mindre.

Kommunikasjon

Før det ble vanlig med motor i båtene seilte og rodde man. Det hendte at folket på Søla benyttet seg av fiskerne som dro til Bremstein på fiske, for å få skyss innover til Vega eller utover til Søla når fiskerne dro den veien som passet. Det var også motorbåt rute til Bremstein fyr, men det måtte være avtalt på forhånd hvis båten skulle komme innom på Søla. Det var jo kombinasjons-drift av jordbruk og fiske på Søla så de hadde jo sine egene båter. Nils Edvindsen var kanskje den første som hadde motorskøyte og som bodde på Søla rundt 1910. Han emigrerte til Amerika i 1913 etter at skøyta hans brant opp. Posten ble tatt med når noen for imellom Søla og Vega. Det ble ganske tidlig postkontor på Sundsvoll som er nærmeste bebyggelse på Vega, det ble også handel og ekspedisjon av lokalbåter etter at Torghatten Dampskipsselskap opprettet lokal båtrute til Vega. En annen viktig ting å nevne er melketransporten som foregikk de siste 15-20 årene det var bosetning på Søla. Før ble jo den melka som ikke gikk med til det daglige behov separert og kjernet til smør. Men etter at Sør-Helgeland  meieri fikk mottaksstasjon i Rørøy først på 1950 tallet ble det levert melk fra Søla. Den ble transportert i 20 liters spann, først de ca. 200m til sjøen hvor den ble tatt i en småbåt og rodd ombord i motorbåten, en 22 fot sjark. Turen innover til Gulsvågsjøen tok ca. ½ time hver vei. Ved Gulsvågsjøen måtte melkespannene bæres oppover fjæra på tang og sleipe berg, for så å henge dem på sykkelstyret og trille ca 250m oppover veien til melkerampen. Der fant man tomme spann som hadde kommet i retur dagen før. I sommer halvåret spesielt dersom det var varmt vær, måtte denne turen gjøres hver dag (Da var det som regel to 20 liters spann). I den kalde årstid kunne man samle sammen to eller tre dager, men da ble det jo tilsvarende flere spann å ha med. Søla fikk telefon helt på slutten av 1950 tallet antagelig i 1959. Da ble det også innkjøpt et aggregat slik at det ble ordentlig strøm. Det var noen år før et lite aggregat som ladet på noen batteri, som ga litt lys.

Husdyrhold

Når det gjelder husdyrhold ser det ut som det har hvert mye husdyr til alle tider. Allerede i år 1723 har det vært høstet 11 tønner og 7 skjepper korn og det er registrert 8 kjør som antagelig betyr alt storfe, både melkekyr, okser og kviger. Videre 11 småfe som antagelig er sauer og geiter og kanskje kalver.Husdyr i Søl'n Jordbrukstellingen for 1875 viser at det var en hest, en okse, fem melkekuer, tre ungfe, tyve sauer, fjorten geiter og en gris på Søla. Det kan også nevnes at det var en periode i nyere tid at det ikke var hest på Søla, da hadde de kjøreokse som de brukte isteden for hest . På den måten sparte de litt fòr, for de måtte jo likevel ha en okse på gården før det ble vanlig med inseminasjon av kuene. I den siste tiårsperioden gården ble drevet var det fem melkekuer, en okse, fire-fem ungfe (kviger, småokser) fire-fem kalver og 6-12 sauer, noen år også en gris. Ellers ble det dyrket mye poteter, 200-300 kasser à 40 kg. Det var også mye Ærfugl som hekket på Søla så det kunne vel regnes med som husdyrhold både når det gjaldt inntekt og arbeid.

Fangst og fiske

Det har i gamle tider vert drevet mye fangst og jakt særlig på kobbe og delvis oter. Det ble også jaktet på ville Stor villgeitbukk på Søla geiter i Sølafjellet fra ca1900 til ca 1960 da stammen hadde gått kraftig tilbake for så å dø ut rundt 1970. På  det meste var det over førti villgeiter i Sølafjellet før 2.verdenskrig. Det  har i alle tider vert drevet fiske i kombinasjon med jordbruk på Søla. Det var også fiskere fra Vega som bodde der ute mens de var på fiske.
Noen bodde i huset på gården, men det var også ei rorbu som  noen brødre fra Viksås på Vega bygget, og der kunne det bo 4-5 mann i lengre perioder i et rom som var 6-7m2. Folket på Søla lidde aldri noen nød de var selvhjulpne når det hjalt både fisk, kjøtt, egg og ull, poteter og grønnsaker

Skolegang

Etter det som finnes i Vega bygde bok så var det vel omgangsskole for Søla-folket før 1895. Men da var Valla skole ferdig og da må man gå ut ifra at det ble å bo borte hos slekt eller venner to uker om gangen og to uker hjemme. Det var vell en gang i 1950 årene at det ble lagt om fra to ukers til en ukersturer. Det var ingen skoleskyss så det var foreldrene som hadde ansvaret for at barna fikk skyss.

Eiendomsforhold fra gammelt av

Ifølge Olav Engelbriktsons jordebok fra 1532 eies Søla av erkestolen.
I 1653 var Søla husmannsplass, eiendomsforhold; Kongen.
I 1665 var det 2 husmenn/strandsittere på Søla.
I 1716 eies Søla av Peter Angel, Torget, 2 vog.
I 1750 eies Søla av P.N.Greger Rørøy.
Etter det jeg kan finne ut har brukerretten på Søla først gått i arv igjennom inn­gifte og fra 1780 i direkte slektskap, da min oldemors oldemor Malene Larsdtr. ble gift med enkemann Johannes (Johan) Olsen, Søla. Etter Johan`s død ble Malene gift på nytt i 1790 med Niels Amundsen født 1765 som var tipp-tipp-oldebarn av Haachen Amundsen Nepsund, født 1585. Deres datter Inger Maria Nielsdtr. født 1793 ble gift i 1824 med Petter Dass Svendsen, født 1790, også han av Amundsen-slekten. Deres sønn Svend Benjamin Pettersen bodde så på Søla til han døde i 1902.  Det kan også nevnes at han var gift 4 ganger. De to første konene døde visstnok i barselseng, han måtte bl.a. ro til Brønnøy etter jordmor, da var både mor og barn døde da han kom tilbake. Den tredje kona døde av lungebe­ten­nelse, og den fjerde flyttet fra Søla da han døde.

Olaf og JohanneMin oldemor Johanne Marie Svendsdtr. født 1876 var i sine unge år i tjeneste hos Ulrik Quale i kvaløen. Da hennes far ble noe gammel og skrøpelig, bestemte hun seg for å flytte hjem for å overta gården i en alder av 25 år i 1901. Hun fikk da ordnet med lån og kjøpte gården som da tilhørte Vegstein-godset. Hun fikk også bygget nytt fjøs som var ferdig i 1905, og som etter datidens målestokk måtte være et meget svært byggverk.
I 1902 rodde hun ut og berget min oldefar Olaf Edvindsen fra båthvelvet, etter at han sammen med hennes bror og en eldre dreng hadde vert ute på rakleiting og trillet om båten i Seingsdragsundet. De to andre omkom, men oldefar ble på Søla til han var over 90 år, han døde året etterpå i 1970.
De fikk 3 barn sammen; Kanutte, Harald og Karl (Kalle).
Det som kanskje kan være litt interessant er at det har vært flere generasjoner hvor kvinner har ført arven videre. Likså har min fars tante, Kanutte vært den siste eier siden hun og mannen Otto overtok gården på slutten av 1940-tallet.

Søla ble fraflyttet i 1969.